Nummer 24 i Nye Takters kåring av tidenes beste norske plater 
Lillemor
«Lokkemann» 
MTG, 1998 

De kom som en sensasjon: Fem jenter fra Stavanger med en gjennomsnittsalder på 16 år. Vi forventet i beste fall et famlende sjarmerende første forsøk, nikket anerkjennende ved første gjennomhøring og tenkte at dette var ikke dumt, men måtte fort ? både forvirret og forbløffet - konstatere at dette var den mest oppløftende plata som var kommet i norsk rock på svært lenge. 

«Lokkemann» høres fortsatt ut som uimotståelig kombinasjon av søt pop og skurrende rock. Lillemor var et ungdommelig oppkomme av gode melodier, og skrev tekster med godt utviklet sans for rock som språk, fritt for utenomsnakk, med en helt naturlig kombinasjon av dagsaktuell slang og tradisjonell rogalandsdialekt. De spilte forbløffende selvsikkert med alle sine begrensninger, og det er bemerkelsesverdig hvor løst og ledig kompet låter, til å være blitt til på rockeverkstedet. 

Ikke alle lot seg overbevise om at en av 90-tallets beste norske rockeplater var laget av 16 år gamle jenter ? Lillemor kom ikke med blant de 1.300 navnene i Norsk Pop & Rock Leksikon i 2005. «Lokkemann» solgte rundt 2.000 eksemplar, og plateselskapet prøvde ikke engang å gjøre «Honning» til den definitive sommerhiten den kunne blitt. Men en gjeng var sikre: DumDum Boys inviterte Lillemor med som oppvarmingsband da de gjorde avskjedskonserter på Rockefeller i 1988. 

Kjartan Kristiansen skulle produserte oppfølgeren til «Lokkemann». Den ble det aldri noe av. Norges mest lovende band bare forsvant i løse luften, men etterlot seg dette lille vidunderet. 


- dagsavisen